Saturday, September 24, 2011

etsy

Etsy is a wonderful and confusing place, filled with treasures and absolute junk. I am by no means the most experienced etsy traveler out there, but as the time has passed I have gathered a few reasources I thought I'd share. If you have any tips to share yourself, please do so in the comments!
All these shops have clothing available in plus sizes, or a custom option:

Etsy er et vidunderlig og forvirrende sted, fylt med både skatter og skrot. Jeg er på ingen måte den mest erfarne reisende i etsy der ute, men ettersom tiden har gått har jeg samlet meg noen ressurser som jeg tenkte jeg skulle dele med dere. Hvis du har noen tips du kunne tenke deg å dele, gjør det gjerne i kommentarene.
Alle disse butikkene har klær som er tilgjengelige i store størrelser, eller gir deg muligheten til å få dem sydd til dine mål:








Damsel in this Dress - Where I like to go and drool over all the pretty things I'm not buying. // Siden jeg liker å besøke for å sikle på alle de pene tigene jeg ikke kommer til å kjøpe.










By Ro! Designs - Plus size swimwear! // Badetøy i store størrelser!








 Hissyfit - Like their tagline says, "'cus it's not your body, it's your clothes that suck". // Som mottoet deres sier: "'cus it's not your body, it's your clothes that suck".









 jibri - Just in case you haven't already heard of them ... // Bare i tilfelle du ikke allerede har hørt om dem...








Love To Love You - I first heard about this shop through the lovely Lilli's blog, Frocks & Frou Frou. // Jeg hørte først om denne butikken gjennom Frocks & Frou Frou, bloggen til den vakre Lilli.










Gloomth - "Modern mourning attire and romantic frills for decadent souls"









Glamarita - Incredibly innovative, usually with incredibly beautiful results. // Utrolig kreativt, som regel med et utrolig vakkert resultat.








such moonshiners - Vintage clothes in larger sizes, with occasional smaller items available. // Vintage klær i større størrelser, med noen mindre størrelser sporadisk tilgjengelig.

Last, but not least: // Sist, men ikke minst:





skindura - I haven't tried their Secret Shield Anti Chafing Stick myself, but several people around the Fatosphere swear by this product as a chub rub cure. // Jeg har ikke selv prøvd deres "Secret Shield Anti Chafing Stick", men flere mennesker rundt omkring i fett-o-sfæren sverger til den som en kur mot smertefull lårgnissing.

Thursday, September 15, 2011

I want you to love your body.

A lot of the time, when I climb atop my Fat Acceptance soapbox, I feel like people give me the side-eye. They wonder, "Why is she telling me this? Is she only saying this because she wants an excuse not to diet? What does she want from me?" The answer is: I want you to love your body. I want you to know that there is nothing wrong with you.
Now, you may have really poor eyesight, or be deaf in one ear, or need a wheelchair to get from one room to the other. Some of you will see it as flaws, and some of you will not. But no matter how much fat your body consists of, your fat does not make your body wrong. Just as there is no right body, there is no wrong body. Diets don't work, so the size your body is right now, is exactly the size it is supposed to be.
Knowing this, you have two choices: You can choose to spend the rest of your life fighting your body, despising it for not complying with your wish to be smaller, and still almost certainly either grow larger or remain the size you are now. Your other choice is to stop fighting, and to start loving yourself. You can say FU to society when it tells you your thighs are too large, or your wobbly bits are disgusting, and you can take the "if you can't fight 'em - join 'em" approach. You can look around, and see the beauty in yourself and others, in stead of seeing the imperfections according to whomever taught you what is acceptable and what isn't.
That is what I want from you, and for you. I want you to love your body. I want you to feel comfortable in swimwear at the beach, and in formalwear at a ball, and in workout clothes at the gym. I want you to be comfortable with yourself naked, and maybe even be comfortable naked with someone else. I want you to feel good about your body, because when you feel bad about it, it can be so much harder to take good care of it. I want you to pick clothes because you like them, and not because they hide whatever feature you've been told is too large or strange. I want you to love your body, because then you'll feel how amazing going swimming, dancing, or skiing can feel, in stead of how bad it feels to be ashamed of how you look doing these things. And I want you to love your body for the things it can do for you, for the wonderful places and people it's brought you to.

So tell me, how do you feel about your body today?


___________________________________________________________________________


Ofte, når jeg klatrer opp på Kroppsaksept såpekassa mi, føler jeg at folk ser skrått på meg. De undres: "Hvorfor forteller hun meg dette? Sier hun dette kun fordi hun ønsker seg en unnskyldning til ikke å slanke seg? Hva er det hun vil meg?" Svaret er enkelt: Jeg vil at du skal elske kroppe din. Jeg vil at du skal vite at det ikke er noe galt med deg.
Det kan hende at du har skikkelig dårlig syn, eller er døv på et øre, eller trenger rullestol for å komme deg fra et rom til et annet. Noen av dere vil se disse tingene som feil, andre ikke. Men uansett hvor mye fett kroppen din består av, gjør ikke fettet ditt kroppen din feil. Akkurat som det ikke finnes en riktig kropp, finnes det ikke en feil kropp. Slankekurer funker ikke, så strørrelsen kroppen din er akkurat nå, er akkurat den størrelsen den er ment å være.
Når du vet dette, har du to valg: Du kan velge å bruke resten av livet ditt på å slåss mot kroppen din, avsky den for at den ikke føyer seg etter ditt ønske om å være mindre, og allikevel nesten helt sikkert enten bli større eller forbli den størrelsen du er nå. Det andre valget ditt er å slutte å slåss, og å begynne å elske deg selv. Du kan gi samfunnet finger'n når det forteller deg at lårene dine er for store, eller at delene dine som disser er ekle, og du kan kan gå "hvis du ikke kan bekjempe dem - slutt deg til dem" veien. Du kan se deg rundt og se det vakre i deg selv og andre, i stedet for å se skavankene ifølge hvem det enn var som lærte deg hva som er akseptabelt og hva som ikke er det.
Det er det jeg vil deg, og det er det jeg ønsker for deg. Jeg vil at du skal elske kroppen din. Jeg vil at du skal føle deg komfortabel i badetøy på stranda, og i kveldsantrekk på ball, og i treningsklær på treningsstudioet. Jeg vil at du skal være komfortabel med deg selv naken, og kanskje til og med komfortabel naken med andre. Jeg vil at du skal trives med kroppen din, fordi når du ikke trives med kroppen din kan det være så mye vanskeligere å ta godt vare på den. Jeg vil at du skal velge klær fordi du liker dem, og ikke fordi de skjuler trekket du har blitt fortalt er for stort eller rart. Jeg vil at du skal elske kroppen din, fordi da vil du føle hvor utrolig deilig svømming, dansing og skigåing kan føles, i stedet for hvor fælt det kan føles å skamme seg over hvordan man ser ut når man gjør disse tingene. Og jeg vil at du skal elske kroppen din for tingene den kan gjøre for deg, for de fantastiske stedene og menneskene den har brakt deg til.

Så fortell meg, hvordan har du det med kroppen din i dag?

Tuesday, September 13, 2011

Et annerledes Norge

Kommentar fra forfatteren: Dette innlegget ble skrevet den 29. juli, men har av forskjellige grunner ikke blitt publisert før nå.

Note from the author: This post was written on 29 July, but has, for various reasons, not been published before now.


Et annerledes Norge.


Jeg har ikke skrevet her på en liten stund, og jeg føler det som umulig å komme tilbake hit uten å nevne tragedien vi har vært igjennom her i landet. Den 22. juli 2011 satte Anders Behring Breivik av en bombe i Oslo sentrum. Han fulgte opp denne sjokkerende handlingen ved å reise til Utøya og myrde 69 mennesker, de fleste av dem ungdommer. Mens jeg sitter og skriver dette, er ondskapen og hatet bak en slik handling umulig for meg å fatte. Med disse handlingene har Behring Breivik stått for det første voldelige angrepet på landet vårt på norsk jord siden andre verdenskrig. Det virker i dag åpenbart for meg at det som skjedde den fredagen har endret landet mitt for alltid. Forhåpentligvis har det, og vil det, endre seg til det bedre.

Uten at jeg har noen illusjoner om at mine tanker rundt dette er spesielt relevante eller interessante for andre enn meg selv, ønsker jeg å dele noe jeg tar med meg fra denne hendelsen. Hat er en farlig og skrekkinngytende følelse. Et hvilket som helst blikk kastet på menneskehetens historie, vil vise oss både at hat er en følelse vi mennesker nok alltid har følt, og at denne følelsen kan ha mer grufulle konsekvenser enn noe noen av oss kunne ha forestilt oss.
Anders Behring Breivik's intense hat av Arbeiderpartiet er i dag alt for tydelig. Å hate Anders Behring Breivik for det han har gjort er ikke unaturlig, og jeg har ikke noe ønske om å fortelle noen at de ikke skal føle det de føler. Allikevel bekymrer det meg at det er Facebook grupper dedikert til hatet av denne personen. Å oppmuntre hverandre i en slik følelse, og å skape grobunn for mer hat enn det som allerede eksisterer, kan ikke være en god ting. Å bli hatet kan selvfølelig være fælt, men å føle hat er ikke en positiv opplevelse det heller. Tanken på hvordan det norske samfunnet som jeg er en del av, ville sett ut i dag om dette angrepet hadde blitt utført av Al-Qaida eller en annen liknende isalm-basert terrororganisasjon gir meg frysninger på ryggen.
Anders Behring Breivik ser mennesker med kulturer som er fremmede for han og hater dem, han ser mennesker som aktivt arbeider imot hans uttalte politiske mål og hater dem. Anders Behring Breivik ser mennesker som hater vår vestlige kultur, og føler at hans hat er rettferdiggjort.

Røyken har lagt seg etter angrepet på landet vårt, på byen vår, og på verdiene både døde og levende har satt så høyt, og jeg sitter igjen med et inderlig ønske: La det endrede Norge være et land med mer kjærlighet, mer forståelse og mer åpenhet, og et land med mindre frykt, mindre eksklusjon, og, fremfor alt, med mindre hat.


___________________________________________________________________________



An Altered Norway


I haven't written on here for a little while, and it feels impossible to return without mentioning the tragedy this country has suffered through. 22 July 2011 Anders Behring Breivik detonated a bomb in downtown Oslo. He followed this shocking act by traveling to Utøya and murdering 69 people, most of them youths. Sitting here writing this, the evil and hatred behind acts like these seem impossible for me to understand. With these acts Behring Breivik have committed the first violent attack on our country on Norwegian soil since WWII. Today, it is obvious to me that what happened that Friday has changed my country forever.

Without any illusions that my thoughts on this subject are particularly relevant or interesting to anyone other than myself, I wish to share something I bring with me from this event. Hatred is a dangerous and terrifying emotion. Any glance at all on the history of humantiy will show us that hatred is a feeling we humans have probably always felt, it will also show us that this feeling can have consequences more horrific than any of us could have imagined.
The intense hatred of Anders Behring Breivik towards the Labor Party is all too clear today. Hating Anders Behring Breivik for what he's done is not unnatural, and I harbor no wish to tell anyone not to feel what they're feeling. Still it worries me that there are Facebook Groups dedicated to the hatred of this person. Encouraging eachother in such a feeling, and creating an environment that fosters further growth of this feeling, cannot be a good thing. Being hated, is, of course, usually aweful, but feeling hatred is no positive experience either. The thought of how the Norwegian society which I am a part of would look like today if this attack had been the work of Al-Qaeda or another similar Islam-based terror organization quite frankly gives me chills.
Anders Behring Breivik sees people of different cultures and hates them, he sees people who are actively working against his political goals and hates them. Anders Behring Breivik sees people who hate our Western society, and feels that his hatred is justified.

The smoke has settled after the attack on our country; on our city;, and on the values the dead and the living alike have cared so much about, and I am left with a fervent wish: Let the altered Norway be a country of more love, more understanding, and more openness, and a country of less fear, less exclusion, and, above all, of less hatred.